En liten venn..

Stein i glasshus, sier du? Joda, ting har tatt tid på hobbyfronten i det siste også. Praktiske gjøremål har sørget for at morroa må vike, men nå er vi noenlunde tilbake til normalen.

På en regntung søndag fant jeg og Lotte fram et gammelt militærpledd og litt rødt ullstoff og sydde denne kaninen. Lotte plukket ut knappene som skulle bli øynene (...et under at de ikke ble rosa) og mor sydde den ferdig i nattens mulm og mørke. Begeistringen var stor på morgenen når kaninen var ferdig og kunne SE.
Den har blitt en hyggelig liten følgesvenn til og fra barnehagen. Siden den er så slank passer den perfekt i en liten barnehånd.

Kommentarer

  1. Oj så søt den var. Kjempeherlig. Den må du ta patent på.
    Hilsen Anita Knutsen

    SvarSlett
  2. Heisann. Aller først, tusen takk for veldig hyggelig kommentar! Så bra at kjolen passer!

    Så: For en fantastisk nydelig ullvenn! Genial form. Og kaken var jo nesten til å spise opp - enda en superduper ide.

    (Kan i samme slengen reklamere for en ide fra bloggen min: http://annesand-annesand.blogspot.com/ - julegaveposer)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Takk for at du tar deg tid til en kommentar. Har du spørsmål skal jeg prøve å svare så fort som mulig.